• Hjem
• Om Jarlsø
• Omgivelsene
• Flyfoto
• Visjoner

Fra lukket industriøy til boligperle

I 2004 ble Jarlsø regulert om til boliger og lett næring. Etter å ha vært beskyttet bak solide jernporter i flere tiår, ble dermed broa og øya åpnet for allmennheten. Vi begynte å bygge i 2007. Siden den gang er 175 leiligheter ferdigstilt, og kombinasjonen av moderne leiligheter med god standard, romslige terrasser, og sjøutsikt, er noe mange har ønsket seg. Alt er nå solgt. Majoriteten av beboerne kommer fra Vestfold, og etter hvert har også mange flyttet hit fra Oslo. Noen har “hytte” på øya, men de fleste er fastboende. Øya er regulert for 400 boliger, og vi er nå i gang med planene for byggetrinn 3, med planlagt oppstart i 2012.

Med skjærgårdsnaturen som hage

En akkurat passe stor, gammel eventyrskog brer seg ut mot Oslofjorden i sør. Her kan du gå tur blant gamle furuer, villkaprifol, markjordbær og mosetepper. På sydspissen finner du også Jarlsøs eget fyr, som fortsatt er i drift. Langs hele området blir du bortskjemt av den kilometerlange strandlinjen, kantet med vakker, rødlig Tønsbergitt.

På resten av øya vil det oppstå nye botaniske miljøer, utformet av landskapsarkitekter med sans for å spille på lag med naturen. Pil, siv og ulike prydgressorter vil benyttes, arter inspirert av karakteren på det omliggende fjordlandskapet. I tillegg siviliserer vi med roser, småtrær, prydbusker og store gressplener.

Dette blir hagen til beboerne på Jarlsø. Ingen trenger å bekymre seg for å klippe plenen, eller luke bedene. En gartner vil ta seg av den saken. Har du grønne fingre, er det fritt fram for botaniske utskeielser på egne romslige terrasser.

Bryggeområdene foran Byggetrinn 1 og 2 er ferdig utviklet, med en lang og flott trepromenade, sjøboder, petanque-bane og en stor og flott sandstrand.

Byggetrinn 1

Dette første kapitlet i transformasjonen av Jarlsø fra industri- til boligøy, ble ferdigstilt i 2009. Byggetrinn 1 består av 6 bygg, i forskjellige størrelser, alle delvis kledd i teglstein i ulike farger. Arkitekt er Øystein Thomassen. Alle leilighetene er nå innflyttet.

Last ned prospektet for byggetrinn 1 her.

Byggetrinn 2

Dette byggetrinnet blir ferdigstilt sommeren 2011, og består av 6 bygg, hvert på tre etasjer. Byggene er kledd i hvit marmorstein, et valg tatt for å skape en samhørighet med den gamle trehusbebyggelsen på Husvik. En flere mål stor tomt ligger i forkant av byggene og skråner ned mot Jarlsøsundet og innseilingen til Tønsberg. Tomten er flott opparbeidet med store gressplener, spesialslipt betong, ulike typer prydbusker, og skulpturer. Helt i front er en vakker gammel sandstrand reetablert. Arkitekt er SPIR PLAN + ARKITEKTUR. Alle leilighetene er solgt, og de siste beboerne flytter inn i løpet av sommeren.

Last ned prospektet for byggetrinn 2 her.

 

En øy – mange historier

Jarlsøs sentrale beliggenhet og gode havneforhold har gitt øya en rik og dramatisk historie. Navnet har hatt flere former gjennom tidene. På 1400–tallet ble formene Jarssøy og Jerssøn brukt, i 1524 kjenner vi formen Jersøen, i 1651 Jertzøenn og senere Giersø og Jersøy. Under vikingtiden og i middelalderen var øya et politisk og religiøst hovedsete og åstedet for en rekke sentrale begivenheter i Norges historie. Første gang vi hører om øya er i Ynglingesagaen.

700–800: Husk å dukke, herre Konge

Den første historien vi kjenner til, er om Kong Øystein Halfdansson, som sies å ha omkommet ved Jarlsø rundt år 770 da bommen på et forbipasserende skip slo ham overbord.

1200–1300: Riksråd og eim av gjenstridig myr

I kong Håkon Håkonssons tid (1217–1263) nevnes Jarlsø ofte. Kong Håkon lot en kanal graves inn til Tønsberg, men den ble ikke vedlikeholdt og grodde igjen. Derfor fortsatte Jarlsø å tjene som uthavn for Tønsberg. I denne perioden møttes Det norske riksråd ofte på øya, og en rekke kongebrev og riksrådsbrev ble utstedt her.

1400: Norsk våpentilstand og den blodrøde stein

I 1483 druknet ridder Jon Smør (nylig riksforstander) og Herr Einar Fluga på Jarlsø under et Riksmøte. Ulykken omtales i Jens Nilssøms visitasbøker, der en bonde fortalte biskopen «at Herr Einar fløt i land på Jerssøn, og den steinen han døde på, er rød som blod». Steinen eksisterer fortsatt, men ligger nå under vann nord for Jarlsø etter at hvalkokeriet «Skytteren» brukte den som fortøyningsfeste under en storm på 1900–tallet. Både steinen og kokeriet ble dratt til sjøs.

1500: Markedsboder, mjød og svette tresko

I mars 1532 kom det til sjøslag ved Jarlsø, der fem av skipene Christian II var kommet fra Holland med støtte sammen med Fredrik IIs allierte, Lübeckerne. Slaget endte med en overlegen seier for sistnevnte. «Når man tenker på», skriver professor L. Daae i 1886, «hvor mannsterke våre høvdinger og biskoper var i middelalderen, og hvor mange mennesker som søkte til rådets samlinger for å få saker prøvd for retten etc, må det ha vært meget folksomt på øya når Riksrådet forhandlet her. Ikke usannsynlig har det vært oppført boder etc ved disse anledninger».

1600–1900: Barske hvalfangere og selvhjulpne jomfruer

«Skipper Lollich skal faa laste ind bygningstømmer udi Jersøen for kongen», skriver Christian IV til lensherren i 1620. Det var vanlig praksis at kongens skuter benyttet Jersøen som lasteplass. Fra 1664, og muligens også tidligere, var Jarlsø gjestgiversted. På denne tiden ble det også etablert steinbrudd her. Stattholder U. F. Gyldenløve eide Sem hovedgård og grevskapet fra 1679–1683, og det sies at det «stolte og velklingende navn Jarlsø» gav opphav til navnet Jarlsberg. Også den britiske øya Jersey sier å være oppkalt etter Jarlsø.

I 1835 ble arbeidet med kanalen inn til Tønsberg gjenopptatt, og i 1896 ble den åpnet for skipstrafikk. Man kjenner navnene på en del av dem som bodde her på denne tiden, som Hans Nilssøn (1664–1686). Nils Hansen (1827–1873) drev rederi-virksomhet og disponerte «Erstatningen», «Xari Maas», «Nancy» og «Pocohontas». Etter hans død bodde hans ugifte døtre på Jarlsø i mange år med gårdsdrift til eget bruk. På denne tiden ble øyas østside tatt i bruk som opplagsplass for hvalflåten. Om dette hadde noe med jomfruenes tiltrekningskraft å gjøre, vites ikke.

1900–2004: Fra industriblomstring til boligøy

Den siste gjenlevende av frøknene Hansen solgte i 1907 eiendommen til Carl Midtlie som solgte videre til Chr. H. Christophersen på Husvik. Med ham kom industrien til Jarlsø, og i 1915 startet Jarlsø Verft sin virksomhet. Verftet bygget dampskip, lastebåter på opptil 2.500 tonn, hvalbåter og hvalfangerutstyr. I 1925 flyttet Tønsberg Harpunfabrik hit og skiftet navn til Jarlsø fabrikker. I 1952–1953 ble verkstedlokalene til tidligere Jarlsø Verft tatt i bruk som nytt, moderne, jernstøperi. Den første bruforbindelsen fra Jarlsø til fastlandet kom i 1916. Det var en gangbru i tre som kunne åpnes fra Husviksiden for rutebåter og lignende. I 1958 ble denne erstattet med en betongbru som tålte tung last. Kaien på øyas nordside ble bygget i 1961.

På 1960–tallet arbeidet det på det meste rundt 600 personer på Jarlsøy. Mellom 1954 og 1980 ble det bygget flere fabrikker for ulike typer industri.

I 2004 ble Jarlsø tatt inn i kommuneplanen som areal bestemt for boliger og lett næringsvirksomhet. Den siste industrivirksomheten ble avviklet i 2006, og Arcus har tappet de siste dråpene alkohol ut av tankanlegget på øyas nordside. I disse dager vokser boligøya Jarlsø frem. Vi tror at dette nye kapittelet i Jarlsøs historie vil sikre at øya på nytt får skinne som den Oslofjordperlen den er og har vært.

«Jarlsø rundt» Sommerens store lokale begivenhet i mellomkrigstiden var Jarlsø rundt, en konkurranse der det gjaldt å bruke kortest mulig tid på en svømmetur rundt øya. Et lokalt talent, Torleif "langen" Hansen, skapte et år furore, da han åpenbarte en minimal svømmedrakt. På denne tiden var det romslige drakter, med ben, som var Comme il faut. Det sies at noen av de eldre kvinnelige tilskuerne dånte - med et øye åpent.

• Jarlsø Drift
• BRIS Cafe
• Søndagsåpen kolonial
• Treningssenter

• Jarlsø Frisør og velvære
• Maritim virksomhet
• Næringslokaler